Grønne tak

Grønne tak er nå ikke lenger bare å finne som gress på hyttetak, men også i byene blir det mer og mer vanlig å anlegge grønne tak. 

  Klimaendringene som vi nå opplever vil føre til hyppigere episoder med kraftig nedbør. Grønne tak som demper generering av flomvann i byene, kan bidra til å redusere belastningen på avløpsnettet. Grønne tak med sedumplanter eller andre vekster tar opp og magasinerer deler av regnvannet, og forsinker avrenningen.

Et eksempel på den økte interessen for grønne tak ser vi i Barcode, Norges største byutviklingsprosjekt, Opera-Kvarteret i Bjørvika, i Oslo kommune. Her ble det i reguleringsplanen vedtatt at minst halvparten av takene skal være grønne med sedumplanter og andre vekster.

Fordeler med grønne tak

Grønne tak har både miljømessige, sosiale og økonomisk effekter.

Grønne tak demper generering av flomvann i byene, og bidrar til å redusere belastningen på avløpsnettet. Luften blir renere fordi plantene absorberer og filtrerer CO2, og de fanger opp svevestøv. Grønne tak demper oppvarmingen av takflatene i sommerhalvåret, og på den måten bidrar til å dempe kjølebehovet. Om vinteren har takene en begrenset isolerende effekt. Grønne tak forlenger takmembranens levetid ved at den beskyttes mot UV stråling. Grønne tak skjermer mot støy. Grønne tak er positivt for det biologiske mangfoldet i miljøet og for menneskene som bruker det til rekreasjon.

Grønne tak deles inn i tre ulike typer

Ekstensive grønne tak har vegetasjon som krever liten skjøtselinnsats og har en eng-aktig karakter. Plantematerialet er vanligvis sukkulente planter fra Bergknappfamilien (Crassulaceae), mose og liknende små tørketålende planter, og vokser på tynt (normalt under 100 mm) vekstmedium. Vekstmediet er mineralbasert og har normalt tilslag av lette porøse materialer.

Semi-intensive grønne tak krever noe skjøtsel og kan variere i utforming og plantevalg. Primært brukes det blomstrende stauder, grasarter og busker. Vekstmediet er normalt mellom 100-400 mm tykt, sammensetning varierer etter ønsket vegetasjonstype. Tradisjonelle torvtak er å betrakte som semi-intensivt grønt tak.

Intensive grønne tak krever hyppig skjøtsel og er ofte å oppfatte som en park eller en hage i utseende. Plantematerialet likner ordinære parker og hager. Vekstmediet er tykkere (normalt mellom 400-1000 mm) og mer organisk enn for ekstensive grønne tak. Intensive grønne tak er vanligvis tilrettelagt for menneskelig opphold.

Vedlikehold av grønne tak

Skjøtsel av det grønne taket varierer etter type grønt tak, der ekstensive grønne tak krever mindre skjøtsel mens intensive grønne tak krever mer. Et nylagt grønt tak krever mer skjøtsel den første perioden enn videre ordinær skjøtsel nettopp for å sikre god etablering.




Torvtak

Torvtak har lange tradisjoner i Norge og skaper en vakker og naturlig helhet med naturen omkring. Et godt torvtak er svalende om sommeren, varmeisolerende om vinteren og har evnen til å skjerme effektivt mot støy.

Torvlag

Vekstlag til torvtak tilbys i ulike former. Generelt bør torvlaget ha en ferdig komprimert tykkelse på minst 12 cm, helst 15 cm avhengig av type torv, takvinkel og lokalt klima.

Veksttorv er som regel en blanding av naturtorv, bark- og naturkompost. Torvmassen leveres i ulike former fra løs torv i småe sekker, storsekk eller i nettingsekker som legges rett på taket. Veksttorv leveres også i form av hardpressede torvplater som legges i forband på taket.

Naturtorv blir stukket fra et jorde eller en voll. Tradisjonelt ble det lagt i to lag, det nederste med grassiden ned og det øverste med graset opp. Alternativt kan det legges et lag med komprimert jord nederst, deretter jordarmeringsnett og et lag med stukket torv på toppen eller ferdiggras.

Taket sås med frøblanding for torvtak. Såing sløyfes ved bruk av torv som har frø innblandet.

Litt avhengig av takvinkel, underlagets friksjon og type torvløsning legges det ekstra avlastninger oppover taket for å hindre sig.

 Tettesjikt

Det finnes ulike typer løsninger for tettesjiktet.

Asfaltbaserte takbelegg.

Her brukes normalt rivesterke asfaltbaserte underlagsbelegg med polyesterstamme og selvkleberskjøter som festes med pappstift til underlaget.  Det kan også benyttes asfaltbaserte membraner som sveises i skjøtene og som da utføres av taktekkere. Asfaltbaserte takbelegg har normalt ikke noen rotmotstandsevne og det er vanlig å bruke knotteplast over som sikring. Dette gir også et drenerende sjikt mellom takbelegget og knotteplasten.

Plastbaserte takmembraner.

Disse takmembranene er som regel av fleksibel polypropylen (TPO) eller mykgjort PVC. Membranene festes mekanisk til underlaget og sveises i skjøtene. Torvlaget kan legges direkte på takmembraner med dokumentert rotmotstand.

 Vedlikehold av torvtak

For å beholde et grønt torvtak er det nødvendig med kalking, gjødsling og jevnlig stell. Gresset kan bli kvalt av for stor tilvekst året før og det vil være nødvendig å fjerne dette graset. På de fleste torvtak vil torven sige litt etter hvert og det er nødvendig å etterfylle torv over mønet. Trær og større buskvekster bør ikke få vokse på taket, da røttene vil kunne skade tettesjiktet. Behovet for vanning er avhengig av klima og hvordan man ønsker at torvtaket skal se ut. Det kan monteres inn skjult vanningsanlegg på mønet eller benytte vanlig vannspreder for plen.